Hva
  • 7Sterke
  • Bank-Eiendom
  • Bedriftstjenester
  • Bil
  • Byen Vår
  • Håndverkere
  • Helse
  • Industri & produksjon
  • Klubber & foreninger
  • Kommunale tjenester
  • Lokal mat
  • Opplevelser
  • Overnatting
  • Shopping
  • Skoler
  • Spise
  • Sport & fritid
  • Tjenester
  • Utleie
  • Velvære
Hvor

Åsnes kirke ligger i Åsnes sokn i Solør, Vinger og Odal prosti. Den er bygget i tre og ble oppført i 1744. Kirken har korsplan og 400 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk listeført (1650-1850).
Arkitekt: ukjent.
Åsnes kirke fra 1744 er en laftet og utvendig panelt korskirke. I 1876 ble den forhøyet og sterkt ombygd til nygotisk stilpreg av byggmester Schüssler etter tegninger av arkitekt J. W. Nordan. Kirken er et eksempel på de mange 1700-talls korskirker i Hedmark som ble modernisert i andre halvdel av 1800-tallet. I Åsnes kirke forsvant det meste av det eldre inventaret under ombyggingen. Kirken ligger i åpent jordbrukslandskap på platået rett ovenfor og nord for den tidligere kirketomten på Telle.

Ved ombyggingen i 1876 ble også kirkerommet endret. Veggene fikk nytt brystpanel og ble ellers trukket med strie og papir og malt, og det ble laget nye dører og vinduer, ny innredning og nytt inventar i gjennomført nygotisk stilpreg. 1876-interiøret er meget godt bevart, men fargesettingen er gjort av Domenico Erdmann i 1936, med store innslag av engelsk rødt og sinober, og marmoreringer grått i grått. I 1924 ble galleriet mot vest utvidet ved arkitekt Lars Backer og Ole Øvergaard.

Alterbildet med nygotisk omramming er malt av Axel Ender i 1875. Motivet er Oppstandelsen. Den kalkformete døpefonten i kleberstein er fra middelalderen. I kirken henger også tre presteportretter, det ene fra 1700-tallet.

Kilder:
NIKUs kirkeregister

1700-tallet
Dette var barokkens periode i Norge, også kalt skjønnhetens århundre. 1700-tallet var først preget av pietismen og senere av opplysningstiden. Strømningene fikk på forskjellige måter nedslag i kirkebyggingen.

Pietismen la vekt på den personlige omvendelse som kom gjennom forkynnelsen, mens opplysningstiden var preget av rasjonalismens ideer om folkeopplysning og belæring av ”allmuen”. I begge tilfeller var det viktig at ordet skulle nå fram, og prekestolen fikk en framtredende plass.

På 1700-tallet økte levealderen, og folketallet økte merkbart. I løpet av århundret ble det reist over 300 nye kirker, de aller fleste erstattet eldre stavkirker som var ”brøstfældige” eller for små. Omkring 1725 regner man med at det var omtrent like mange kirker som var bygget før og etter reformasjonen. Kongen gjennomførte i 1720-årene et stort kirkesalg for å finansiere sine kriger, og dette gjorde at mange kirker som var bygget av lokalsamfunnet kom på private hender.

Bergverkindustrien finansierte flere praktfulle barokkirker, som Røros (1740) og Kongsberg kirker (1761). Disse ble enkelte steder normgivende for de mindre, lokale kirkene. Konfirmasjon og kirketvang ble innført, og flest mulig måtte ha plass på gudstjenesten. Interiørene var gjerne overdådige og preget av tidens reformerte idealer, med prekestolen plassert rett over alteret for at flest mulig skulle kunne se og høre prestens budskap. Kirkerommene avspeiler et hierarkisk og rigid samfunn der alle har sin faste plass etter rang, verdighet og økonomisk makt.

Flere av de større bykirkene ble tegnet av utenlandske arkitekter etter fremmede forbilder. Det samme gjaldt også treskjærere og malere. Impulsene ble raskt plukket opp og videretolket av lokale kunstnere. Ikke minst gjaldt dette den populære akantusen som i folkekunsten gikk over i rosemaling.

Av de 130 1700-tallskirkene som fortsatt står, er over halvparten korsformede tømmerkirker.

Tekst/bilde: Den norske kirke

Ranger og gi din tilbakemelding

Din rangering av denne oppføringen

angry
crying
sleeping
smily
cool
Søk

Ufine meldinger blir ikke publisert

building Er dette din oppføring? Ta over! Ta over!

Claim This Listing